Arr i sjelen.

Følelser er både en fantastisk og en grusom ting. Kjærlighet er flott, sorg er forferdelig. Og innimellom der finner vi følelser som fortvilelse, tvil, sjalusi, usikkerhet for å nevne noe. Det er sårene man får på livets vei som lærer en lekser, som gir erfaringer. Det er sårene som gjerne brenner seg fast i minnet, det forfølger en. Det er følelsene som skaper livet. Man har ikke smakt på livet før man er blitt såret dypt.

Det tar lang tid før et sår gror. Et fysisk sår gror kjapt. Kanskje etterlater det seg et overfladisk arr, men det gjør hvertfall ikke vondt lenger. Et følelsesmessig sår vil derimot kanskje aldri gro. Er man såret dypt nok vil sårene alltid være der, forfølge en, være en daglig kamp, det bearbeides for at smerten skal dysses ned, men det vil aldri forsvinne. Det blir til et følelsesmessig arr som når som helst kan rives opp igjen. Arrene i sjelen er med oss, og påvirker oss til de personene vi er, har vært og kommer til å bli.

Ta vare på deg selv både i medgang og motgang:)


Bildet er hentet fra www.deviantart.com