Søsteren min, Anne Ingrid, opptrer på Byscenen i Hønefoss 2011.
Den siste tiden har jeg oppdaget viktigheten av å ha kreative folk rundt seg. Dette er noe jeg savner og som jeg setter mer og mer pris på. Det er både motiverende og inspirerende å være rundt kreative mennesker. Hjemme sørpå har jeg en svært musikalsk, kreativ og kjempeflink søster som jeg gjerne skulle vært mer sammen med. Her nordpå er det minimalt med kreative folk som vil opp og fram og synes i mengden. Man vet at Tromsø har både kunstakademi og et bredt kulturskoletilbud, men nesten ingenting av dette syns i det daglige, som i aviser og avertering av events. Skuffende.
Sørpå opplever jeg at kreativiteten blant folk er bugnende. Folk der har skjønt at ULIK kunst selger, og fokuserer på å være nyskapende, og konteksten i kunsten er svært viktig. Tromsø derimot vil ikke ha annet enn nordlysbilder, og kun dyrke de nordnorske interessene. Svært skuffende. Tenk å lukke øya for resten verden som befinner seg på andre sida av nordlandsporten. De som ikke er mottagelige for mangfoldet taper på dette i lengden.
Med dette sagt, så er jeg karrieremessig nødt til å bevege meg sørover etter endt utdannelse her oppe. Det er i grunn ganske trist med tanke på at Tromsø er et vakkert sted med masse flotte folk. Nordlendinger sies å være svært åpne, vis det i kunstmiljøet også, for her er dere de særeste i hele Norge!
